Svar til BirdLife: Hva viser rapportene fra Skørsnøse?

Rune Rødningen og Fred Kuyper skrev om Skørsnøse i Avisa Valdres allerede i juli, og dem svarte jeg i forrige innlegg. Nå er de tilbake, denne gangen sammen med den nasjonale ledelsen i BirdLife Norge og Naturvernforbundet.

---

Hva viser rapportene fra Skørsnøse?

Sju representanter for BirdLife Norge, Naturvernforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund skriver i Avisa Valdres 12. september at en gondol til Skørsnøse er «helt uforenlig» med hubroen. De mener den vil være «et alvorlig skritt i retning av utryddelse av arten». De ber kommunestyret si nei og Statsforvalteren «sette foten ned».

«helt uforenlig» … «et alvorlig skritt i retning av utryddelse av arten»

— BirdLife Norge, Naturvernforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund, Avisa Valdres 12. september

Det er sterke ord. Jeg synes de går utrolig hardt ut, for vi har satt i gang nøyaktig den prosessen som skal avklare natur- og artsmangfoldet.

Planprogrammet ligger ute på høring. Kartlegging av natur- og artsmangfold er allerede satt i prosess. Kommunen har bedt om at en alternativ plassering utredes, og det blir gjort. Vi trenger heller ikke å kalle inn Statsforvalteren – de er allerede med. I forbindelse med planprogrammet og planforslaget skal Statsforvalteren uttale seg, og det er utrolig viktig for oss å ha god dialog med Statsforvalteren hele veien i prosessen.

Hadde kartleggingen vært ferdig og vist at gondolen går midt i hekkereviret til en sterkt truet art, hadde jeg forstått innlegget. Da hadde vi prøvd å overkjøre en truet fugleart. Men det gjør vi ikke.

Dokumentasjonen finnes, ifølge dem selv

Innsenderne skriver at BirdLife i Oppland har registrert hubro siden 1970-tallet, og at det finnes årlige rapporter fra 2009. De skriver også at Skørsnøse i dag er:

«det sikreste tilholdsstedet for hubro i Valdres-regionen»

Da må Skørsnøse være en av de best dokumenterte hubrolokalitetene de har. Så jeg spør rett ut:

• Hvilke år siden 2009 er det registrert hubro ved Skørsnøse? Og hva ble registrert: ropende fugl, par, hekking eller unger?
• Når ble det sist påvist hekking der? Dere skriver at det bare var én vellykket hekking i hele gamle Oppland både i 2024 og i 2025. Var noen av dem på Skørsnøse?
• Hvor ligger reirområdet i forhold til traseen, stasjonene og nedfartene i planprogrammet?
• Hvorfor er ikke grunneierene i området kjent med dette?

Når dere går så direkte ut, med nasjonale ledere og organisasjoner i ryggen, forventer jeg at dere kan svare på dette og vise til dokumentasjon på påstanden. Om dere ikke kan det så syns jeg det er useriøst å gå så hardt ut i avisen, med to innlegg.

Og så lurer jeg på hvor disse rapportene har vært til nå? Statens vegvesen har bygd en tunnel på Filefjell med inngang i Skørsnøse og av det jeg har fått høre så var tilholdsstedet til Hubroen nærmere denne tunnellåpningen enn det gondolen vil være, her var det tre år med anleggsdrift, boring og sprenging i fjellet. I 2021 satt også kommunedelplanen av ca 200 dekar til hytter på Skørsnøse. Hvis Skørsnøse er så avgjørende for hubroen at en gondol er «helt uforenlig» med den, må tunnelen og hyttefeltet ha vært det også. Ble rapportene lagt fram den gangen, og hva sa dere da?

Unntatt offentlighet betyr ikke utilgjengelig

Jeg forstår godt at hekkeplasser ikke skal stå i avisa. Men unntatt offentlighet betyr ikke at ingen kan se dokumentasjonen. Innsenderne viser selv til handlingsplanen for hubro, og jeg kjenner ikke serlig godt til denne men jeg vil annta at informasjon legges inn i en nasjonal database. Har BirdLife registrert hubro ved Skørsnøse hvert år siden 2009 regner jeg med dere har lagt det inn i en database noe sted? Og jeg regner med kommuner, konsulenter og tiltakshavere med et reelt behov kan få innsyn.

Hvem er det de ikke stoler på?

Det jeg ikke forstår, er hvorfor organisasjoner som selv driver med kartlegging, vil stoppe en kartlegging før den er ferdig. Kommunestyret skal 24. september ta stilling til finansieringen av første fase, ikke til arealbruken på Skørsnøse. Arealbruken avgjøres i reguleringsplanen, etter at naturen er kartlagt. Hvis dere sitter på dokumentasjonen som jeg nevner over, vil vell ett mye mer effektivt virkemiddel være å vise denne dokumentasjonen til kommunestyret?

Vi er fult klar over at reguleringsprosessen kan gjøre prosjektet mer komplisert eller stoppe det helt, men akkurat derfor tar både vi og kommunen forhåndsregler. Kommunen ønsker en alternativ plassering, og vi ønsker å sikre oss gondolen så vi har noe å selge videre om prosjektet stopper.

Da handler innlegget egentlig ikke om gondolen. Det handler om at innsenderne ikke vil vente på fagfolkenes svar. Å gå så hardt ut før kartleggingen er gjort, legger dessuten et press på dem som skal gjøre den. Det er ikke fagfolkene tjent med, og det er ikke hubroen tjent med. Og Statsforvalteren, som de ber om hjelp, kan ikke bare sette foten ned fordi noen ber om det. En innsigelse må begrunnes og bygge på kunnskap. Det kravet mener jeg også bør gjelde for dem som roper på Statsforvalteren.

Ingen av oss ønsker å bygge en gondol på bekostning av en sterkt truet art. Legg fram det dere har, så lar vi fagfolkene vurdere det.