Fjellet er for alle. Også for dem som ikke kan gå.

Noen ord før du leser

Jeg sitter i prosjektgruppen for Tyingondolen, jeg er på vei inn som styreleder i selskapet som samler de lokale investorene (Tyin Gondolen Lokalbedrifter AS), og Vang Auto-Service, som jeg er tilknyttet, har gått inn med penger i prosjektet. Det skal du vite før du leser videre.

Denne teksten er skrevet av meg som person, med mine ærlige meninger, og det er jeg, Helge Bjørneseth, som står ansvarlig for det som blir skrevet. Den er ikke behandlet av prosjektgruppen.

Hvorfor jeg svarer, og hvorfor jeg svarer med navn

Gjennom sommeren har det kommet innlegg etter innlegg mot gondolen. DNT Valdres, MDG, Fjellgrensenettverket, en hytteeier fra Hemsedal, grunneiere, og nå sist to skientusiaster som er «ekstremt negative. Ekstremt.» I tillegg kommer kommentarfeltene, som lever sitt eget liv.

Noen av innvendingene er gode, og de fortjener et skikkelig svar. Noen bygger på ting som rett og slett ikke stemmer. Og noen kommer fra folk som har gått hardt ut i avisa og på NRK med navn og tittel, og da mener jeg de også må tåle et svar med navn. Det er ikke uhøflig. Det er å ta motparten på alvor. Den som skriver i et kommentarfelt, svarer jeg på tema. Den som setter navnet sitt under et innlegg i Avisa Valdres, svarer jeg direkte.

Jeg skjønner at alle ikke har samme meninger og interesser, og det er kjempebra, vi trenger det i samfunnet. Men akkurat nå føler jeg så mye negativt om gondolprosjektet har blitt blåst opp av avisene at jeg må besvare, for min oppfatning er en helt annen enn hva som nå fremstilles.

Jeg begynner med det innlegget som traff meg hardest.

Til DNT Valdres og Torkjell Haugen

Den 29. juni skrev Torkjell Haugen, styreleder i DNT Valdres, et innlegg i Avisa Valdres med tittelen «Fjellet klarer seg fint uten gondol». Han stiller det han kaller det enkle spørsmålet: «Trenger fjellet dette? Svaret vårt er nei.» Han avslutter slik: «Fjellet trenger ikke gondol. Men vi trenger fjellet – slik det er.»

Og oppskriften hans er denne:

Stier, enkel tilrettelegging og god informasjon kan gi flere tilgang til fjellet uten å endre det grunnleggende ved landskapet.

— Torkjell Haugen, om hva fjellet trenger

Jeg har lest det innlegget mange ganger. Og jeg er enig i én ting: fjellet trenger ikke gondol. Fjellet trenger ingenting. Fjellet trenger ikke merkede stier heller, eller steintrapper, eller hytter med sengeplasser og vedovn, eller røde T-er på steinene. Fjellet trenger ikke DNT. Alt DNT gjør, gjør de for folk, ikke for fjellet. Det er hele poenget med DNT, og det er en flott ting, jeg selv bruker mye av det DNT har stått i spissen for. Så når Haugen spør om fjellet trenger gondolen, stiller han feil spørsmål.

Hva DNT sier om seg selv

Jeg har gått inn på DNT sine egne sider for å se hva organisasjonen står for. Der står det:

Vi jobber for at alle kan ta del i friluftslivet, uavhengig av bakgrunn og ressurser.

— DNT, om seg selv på dnt.no

Det står også at «DNT skal ha et tilbud der alle føler seg velkommen», og at «DNT Tilrettelagt jobber for å gjøre friluftslivet tilgjengelig for mennesker med funksjonsvariasjon».

Jeg tror på det. DNT gjør en god jobb med tilrettelagte turer rundt om i landet, og de skal ha ros for det. Men det er nettopp derfor jeg ikke får innlegget fra DNT Valdres til å henge sammen.

«Slik det er», for hvem?

Skørsnøse ligger 1 453 meter over havet. I dag kommer du dit på en sti, om du kan gå. Den som sitter i rullestol, som går med rullator, som er for tung til å gå opp, som er blitt gammel, eller som har et barn med nedsatt funksjonsevne, kommer ikke opp på Skørsnøse på en sti. Ingen sti i verden får en rullestol opp dit. De ser fjellet fra bakken. De ser landet vårt fra parkeringsplassen.

Haugens oppskrift, stier og enkel tilrettelegging, «kan gi flere tilgang til fjellet». Flere, ja. Men ikke alle. Og ikke dem som trenger hjelpen mest. Vi som kan gå, tenker sjelden over det, for oss er fjellet bare noe som er der og som vi kan ta når vi vil. Så når DNT Valdres skriver at «vi trenger fjellet slik det er», må jeg spørre: hvem er «vi»? Er det alle? Eller er det oss som allerede har forutsetningene som skal til for å bruke det?

Fra toppen av Skørsnøse ser du innover hele Jotunheimen. Jotunheimen er kjent i Norge og i verden, det er nasjonalparken folk reiser over halve kloden for å se. I dag er den utsikten forbeholdt dem som kan gå opp til den. Med en gondol tar det ti minutter, og så står de der, på lik linje med alle andre. Barnet i rullestol ved siden av bestefar. Den gamle dama som gikk opp hit hvert år i femti år, men har hatt utfordringer med det dem siste 10 årene.

Det er den ene gruppen som har vært aller mest engasjert i dette prosjektet. Stiftelsen Rettferd har fortalt oss at mange av deres medlemmer bare ser Norge fra bakken. Beitostølen Helsesportsenter har vært positive i dialogen med oss, og ser gondolen som en mulighet for sine brukere.

Så jeg stiller spørsmålet tilbake til Torkjell Haugen og DNT Valdres: Mener DNT Valdres at utsikten over Jotunheimen kun skal kunne oppnås med sti og terreng? Eller skal fjellet være for alle, slik DNT selv sier på sine egne nettsider? Man kan ikke ha begge deler. Enten gjelder «for alle» også for dem som ikke kan gå, og da må man i det minste være villig til å diskutere hvordan de skal komme opp. Eller så gjelder det ikke, og da bør siden til DNT oppdateres med ett mer korrekt budskap.

Det kan hende jeg ikke er godt nok informert, og at dette utsiktspunktet allerede finnes, jeg snakker da om Jotunheimen med den "ekstreme" siden hvor du ser topp etter topp. Det jeg vet er at akkurat dette finner vi på Skørsnøse.

Alle vi har snakket med som har funksjonsvariasjon savner denne muligheten, så enten må DNT informere disse bedre eller så finnes det ikke.

Stillheten

Haugen skriver at stillheten «ikke bare er fravær av lyd», men en kvalitet og en forutsetning for mental ro. Jeg er enig. Jeg har vokst opp med den stillheten.

Men en gondol er noe av det stilleste som finnes av transport i fjellet. Kabinene har ingen motor. Drivverket står i bunnstasjonen. Lyden på Tyinkrysset i dag er E16, med vogntog og bobiler, hele året, hele døgnet. Den lyden er der uansett. Og fjellet er stort. Den som vil ha stillhet på Filefjell, vil finne den like lett med gondol som uten. Jeg tror ikke Haugen mener at stillheten hans er viktigere enn utsikten til noen som aldri har sett den. Men det er slik jeg leser innlegget.

«Det stopper sjelden ved gondolen»

Haugen advarer om at «slike utbygginger sjelden stopper ved selve gondolen. Veier, parkering, serveringstilbud og ytterligere utbyggingspress følger ofte i kjølvannet».

Det er helt riktig. Og vi har sagt det høyt fra dag én. Restaurant på toppen. Servering i bunnen. Et opplevelsessenter om fjellet og folkene her. Zipline og Via Ferrata på sikt. Det står i planprogrammet for et område på rundt 2 500 dekar som ligger ute på høring akkurat nå. Selve reguleringsplanen kommer på høring senere, med utredningene på bordet. Ingen prøver å snike inn en gondol og deretter overraske noen med en restaurant. Forskjellen på oss og det Haugen advarer mot, er at vi legger alt på bordet før noe er bygget, først i planprogrammet og siden i reguleringsplanen, der DNT Valdres kan sende sin høringsuttalelse og bli hørt.

Og dette er ikke et urørt fjell. Tyin-Filefjell er en etablert destinasjon med hytter, alpinanlegg, overnatting, butikker og europavei gjennom dalen. Skianlegget har heiser og traseer i den samme området i dag.

Gondolen er heller ikke noe nytt påfunn. Den har ligget i masterplanen for Tyin-Filefjell siden 2008, og masterplanen er et styrende dokument som er vedtatt gjennom kommunedelplanen. Den som har fulgt med på Filefjell, har visst i snart tjue år at gondol til Skørsnøse var planen. Det nye er at det nå finnes en gondol å kjøpe til riktig pris, og folk som er villige til å betale for den.

Mener DNT at gondolen i Loen har ødelagt fjellet der? Sist jeg var i Loen og tokk den fantastiske Via Ferrataen de har satt opp, så så jeg massevis av turstier og muligheter ut fra områdt hvor toppstasjonen var.

Til Fjellgrensenettverket

Den 17. juli skrev Fjellgrensenettverket i Valdres, BirdLife Valdres, Liv Marit Enoksen i DNT Valdres, Fred Kuyper i Naturvernforbundet i Valdres og sekretær Ole Morten Fossli, at Skørsnøse har status som «svært viktig friluftslivsområde» i kommunens egen kartlegging, og at kommunen bør sette en fjellgrense ved dagens bebyggelse.

At Skørsnøse er et svært viktig friluftslivsområde, er jeg helt enig i. Det er derfor folk vil opp dit. Det er derfor gondolen skal gå akkurat dit. Et friluftslivsområde som bare er tilgjengelig for deler av befolkningen, er ikke så veldig «for alle».

Fjellgrense ved dagens bebyggelse er et ærlig politisk standpunkt, og jeg respekterer det.

Det er et standpunkt som betyr at renseanlegget kommunen bygget aldri får flere kunder, at Fredensborg aldri får solgt de tomtene de har lagt hundrevis av millioner i, og at Vang skal leve med 351. plass av 357 i Kommuneindeksen som en permanent tilstand. Det går an å mene det. Men da får man si det til dem som skal betale for det.

Og så er det én gruppe som sjelden nevnes i denne debatten: de som eier grunnen. Så godt som alt ubebygd areal på Tyinkrysset er privateid, og grunneierne har skrevet under på en utbyggingsavtale med Tyin Filefjell Holding, Fredensborgs selskap. De som eier arealet, ønsker altså utvikling av det, i et område kommunen selv har pekt ut som satsingsområde. Det er lov å mene at de tar feil. Men kanskje bør de også høres, i stedet for at alle andre skal bestemme hva de får gjøre med det de eier.

Bitihorn ligger også i Vang, og her skjønner jeg poenget deres veldig godt om det var her vi kikket på gondol, for her er det ikke så mye annet rundt selve fjellet enn en stasjon på toppen, men på Filefjell snakker vi om et område som allerede bærer preg av turisme, hytter og annet. Er det ikke bedre å fokusere på dette området og skape gode naturopplevelser her, istedenfor å spre det utover?

Det ble også gått ganske hardt ut med at det er en Hubro i området, og disse har jeg full respekt for. Men kan dere dokumentere at denne Hubroen fremdeles er der? Jeg hører rykter på bygden, og da har jeg dessverre hørt et vondt rykte om at denne Hubroen for mange mange år siden ble påkjørt. Det er selvfølgelig en tragedie hvis ryktet stemmer, men kan dere vise til dokumentasjonen dere har for at denne hubroen finnes? I så fall respekterer jeg det, men jeg respekterer ikke hvis dere synser og går så hardt ut som det dere gjør.

Det sies også at denne hubroen har holdt til her i femti år. Jeg er ikke belært i dyreriket, men et raskt søk sier at en hubro lever rundt tjue år i vill tilstand. Den kan selvsagt ha fått unger, og da er det etterkommerne som holder til her. I tillegg har ikke jeg møtt noen som har observert denne Hubroan på mange år, så jeg er skeptisk til påstanden helt til den er bevist. Uansett blir dette utredet i forbindelse med prosjektet, av fagfolk, og det er der svaret skal komme fra, helt uten synsing.

Om brevet til ordføreren og erstatningskrav

Det er blitt kjent at styrelederen i Tyin Gondolen AS (Gard) nevnte et mulig erstatningsansvar i et brev til ordføreren. Jeg forstår godt at det ble lest som en trussel, og han har selv sagt til avisa at det ikke var ment slik. Jeg skal være ærlig og si at jeg har uttrykt internt at jeg synes formuleringen var unødvendig. Når mange mennesker jobber under tidspress, blir ord skarpere enn saken fortjener. Det er ikke det denne saken handler om. Dialogen med både politikerne og administrasjonen i Vang er god, og det var administrasjonen selv som foreslo å dele kjøpet i 10 og 20 millioner i stedet for 30 på én gang. At vi tolker vedtaket annerledes enn kommunedirektøren når det gjelder utbetaling, jobber vi sammen om å få klarhet i. Kommunestyret avgjør 24. september.

Til MDG og Erlend Eggen

Den 17. juni, dagen før kommunestyret behandlet saken, gikk Erlend Eggen, leder i Innlandet MDG og kommunestyrerepresentant i Vang, ut på NRK. Overskriften var «Prøver å bondefange politikarane».

Definisjonen av å bli bondefanga er vel at du blir lurt inn i ei investering du ikkje kjem deg ut av. Og det er vel langt på veg tilfelle i denne saka her.

— Erlend Eggen, Innlandet MDG, til NRK 17. juni

Han sa videre at prosjektet «legg opp til massiv bruk av fellesskapet sine midlar, utan at fellesskapet blir involvert». Han sa at innsparingen på gondolen er «ei påstand ingen har kvalitetssikra», og at tidsfristen var «ein medviten taktikk» fra vår side.

Jeg skal ta det punkt for punkt.

Bondefangeri

Å bondefange noen betyr å lure dem. Så hvem ble lurt? Kommunestyret behandlet saken i to og en halv time og vedtok, med 14 mot 2 stemmer, hvor Erlend Eggen selv stemte for prosjektet, et forslag på åtte punkter. Ikke 30 millioner, som vi ba om, men inntil 3,3 millioner i tilskudd og et lån på inntil 6,7 millioner, med pant i gondolen, fra næringsfondet. Med krav om bindende privat kapital, konkret finansieringsplan og kvalitetssikrede kalkyler. Med en setning om at hoveddelen av risikoen skal bæres av private. Og med en setning om at kommunen ikke forplikter seg til noe mer. Dette vedtaket har senere skapt litt usikkerhet rundt tolkning og rekkefølgen på kravene før første utbetaling, men alle de vi har snakket med er tydelige i intensjonen som ligger bak, kanskje skriver jeg ett eget innlegg om det senere.

Det er ikke et kommunestyre som er lurt. Det er et kommunestyre som har satt betingelser, og som fikk oss til å jobbe betydelig hardere etterpå. Vi har sagt det før, og vi mener det fremdeles: det strenge vedtaket gjorde prosjektet sterkere, vi har sikret prosjektet betydelig mer etter dette vedtaket enn det vi mest sannsynlig hadde gjort uten.

Dere satt i samme sal, hørte de samme argumentene, og bestemte seg for å stille krav i stedet for å si nei.

Og «ei investering du ikkje kjem deg ut av»? Investeringsmulighetene for Vang er opp til politikerene å finne frem til, men hvordan kommer ikke kommunen seg ut av den? Det er en fallgruve her, hvis vi kun legger 10 millioner på bordet og ikke de neste 20 som vi ber om, så eier ikke vi gondolen selv, da kan vi tape 8 milloner. Klarer vi istedenfor de 30 millionene, så er det vi som eier gondolen og kan selge den videre om reguleringen ikke går. Det var administrasjonen som ønsket å splitte dette opp, og vi kjøper oss flere måneder med tid hvis vi klarer å bli enige om de 10 millionene den 24. September.

Det du og de 13 andre poltikerene har foreslått er å gå inn med 3.3 millioner, og 6.7 millioner i lån som kan konverteres til aksjer senere, ja det er en investering for Vang Kommune. Men samtidig stiller politikerene sikkerhet, og kommunen er de første som får betalt om alt går til helvette. Det som er fakta hvis kommunen ikke sikrer seg eierskap gjennom aksjer, er at private aktører styrer til slutt hele Filefjell. Se på Hemsedal, der trollbinder Skistar kommunen, jeg mener det er betydelig bedre at kommunen faktisk har innflytelse på Filefjell.

Det jeg reagerer mest på, er at ordet ble satt i omløp av en partileder, og siden har fått sitt eget liv. Det dukker opp i kommentarfeltene. Det dukker opp i innlegg den siste tiden. Ord som «bondefangeri» gjør noe med en debatt. De sier at motparten er uærlig. Jeg har ikke møtt én person i dette prosjektet som har forsøkt å lure noen, og jeg har brukt ganske mange kvelder sammen med dem.

Tidsfristen

Ja, det var en tidsfrist. Det er det alltid når noe er på salg. Narvik skal bytte ut banen sin og trengte svar, ellers gikk gondolen tilbake til produsenten. Eggen sa til NRK: «Utan tidsfristen er det liksom ingenting.» Der har han faktisk helt rett. Uten tidsfristen hadde det ikke vært noen brukt gondol til 80 millioner. Da hadde det vært en ny til 170 til 215 millioner, og da hadde ingen i Vang snakket om gondol i det hele tatt. La oss her snakke om risiko, hva er ikke risikoen hvis man skal bygge gondolen til fullpris, ingen er villige til å ta den risikoen.

Og tidsfristen som da eksisterte var helt reell, men med vedtaket så åpnet det seg også en mulighet. På grunn av godt bekjentskap til Taubaneteknikk så har vi klart å få utsatt fristen, men vi skal være helt ærlige på at strikken begynner å bli faretruende tynn. Det vi trenger i prosjektet er en tydelighet fra alle involverte hvilken retning vi ønsker å gå i, og det er litt vanskelig å tolke når du en dag sitter med NRK og går hardt ut mot prosjektet, og dagen etterpå stemmer du i favør av prosjektet.

Tomme stoler

Morten Odden sa til NRK at han siden mai hadde lagt planene fram for politikere fra alle partier, men at MDG takket nei. Eggen bekreftet det selv, i samme sak: MDG ønsket ikke å delta på møter som ikke var offentlige, og han takket nei til en orientering på gruppemøtet «på grunn av lang saksliste».

Man kan godt mene at prosessen var lukket. Det var den, i en periode, og det skal jeg være ærlig på: vi ba selv om at prosjektet ble unntatt offentlighet fram til vi hadde en eksklusiv kjøpsopsjon på plass. En kjøpsopsjon betyr at vi har førsterett på heisen. Hadde det blitt kjent at en gondol til denne prisen var til salgs før opsjonen var signert, kunne andre interesserte kjøpt den rett foran nesen på oss. Det var ikke hemmelighold for å lure noen. Det var hemmelighold for å ikke miste gondolen. Men når man takker nei til å bli orientert, kan man ikke etterpå gå på NRK og si at man ikke ble involvert. Vi har siden invitert til åpent møte på Mjøsvang, der over 160 mennesker møtte opp fysisk og digitalt, og til møter om prosjektet gjennom hele sommeren. Jeg har fortsatt til gode å se en representant fra MDG. Det er lov å være imot. Men den som går hardt ut, må tåle å bli målt på fakta, og da må man i det minste ha satt seg inn i dem.

«Ei påstand ingen har kvalitetssikra»

Prisen på gondolen er 80 millioner ferdig montert. En tilsvarende ny bane koster mellom 170 og 215 millioner, og Trysil betalte over 200 millioner for sin i fjor. Tallene kommer fra Taubane-Teknikk, som representerer Leitner, én av to produsenter i verden som bygger slike anlegg. Hvem mener MDG skulle vurdert prisen på en gondol, om ikke de som bygger gondoler? Og dette er ikke nytt for kommunen: prisen på nye gondoler har ligget hos kommunen siden juni, altså før kommunestyret behandlet saken 18. juni.

Markedsgrunnlaget har vi heller ikke satt selv, vi gjorde det helt i starten men kommunen krevde en vurdering fra tredjepart, og den tredjeparten gikk da høyere ut en det vi gjorde, vi selv sa 50.000 besøkende mens etter markedsundersøkelsen var det 84.000 (år 3). Tell Norge, som er skilt ut fra PwC og har rådgivere som har jobbet med både Loen Skylift og Romsdalsgondolen, har vurdert det mot Voss, Romsdalen, Gausta, Trysil, Myrkdalen, Kvitfjell og Nesfjellet. Rapporten er sendt kommunestyret. MDG kan lese den før neste innlegg. Jeg hører allerede at argumentet kommer fra enkelte, ikke nødvendigvis MDG. Vi har betalt for disse rapportene, og ja det stemmer, men det betyr ikke at de er "kjøpt og betalt" som det ofte kalles. Rapporten fra Tell Norge var for øvrig et krav fra kommunen, som ikke ønsket å betale for den selv. Det er helt fair. Vi ønsker å samarbeide, og da tar vi den regningen. Både Tell Norge (som kommunen bruker selv) og Taubane teknikk er selskaper som må fremtre profesjonelt, og vil bli tatt med buksene nede hvis de lurer noen.

Og så var det renseanlegget. MDG Vang skrev i sommer som om kommunen skulle forskuttere et renseanlegg for oss. Renseanlegget på Tyinkrysset er allerede bygget. Kommunen bygget det for å være klar til veksten alle trodde på. Problemet er ikke at det mangler penger til å bygge det. Problemet er at det mangler kunder, fordi det bygges for lite på fjellet, og at regningen derfor havner hos dem som allerede er koblet på. Gondolen er ikke en utgift for renseanlegget. Gondolen er den beste sjansen renseanlegget har til å få flere å dele regningen på. Hvem er det som må ta regningen av renseanlegget hvis det ikke er nye hytteeiere på fjellet? Jo, det er innbyggerene i Vang som du representerer.

Dobbeltrollen

Eggen sa at kommunen ville havne i «ei umogleg dobbeltrolle» som både investor og planmyndighet. Les vedtaket. Kommunen gir et tilskudd og et lån med pant, og en eventuell konvertering til aksjer krever et helt nytt vedtak i kommunestyret. Kommunen er foreløpig ikke eier eller utbygger. Kommunen er reguleringsmyndighet, og det er nøyaktig det vi vil at den skal være. Dobbeltrollen Eggen advarte mot, finnes ikke i vedtaket som ble fattet. Og for ordens skyld: Stryn kommune er medeier i Loen Skylift og har klart å skille rollene i mange år. Til syvende og sist må Vang Kommune forholde seg til samme regelverk og regulering som vi private må forholde oss til. Vi har også nylig hatt et møte med andre kommuner i nærliggende områder, og en hovedsak de peker på er at kommunen må være inne på eiersiden. La oss se over til Hemsedal, her eier Skistar store områder og anlegg privat og kommunen har liten påvirkningskraft. I motsatt ende kan vi se over til Aurland, som var med å bygge opp og investerte i Norway Best. De sitter nå med 30% eierskap og nyter kjempegodt av påvirkningen og godene det medfører.

«Eventyret skal næringslivet stå for»

Samme dag som kommunestyremøtet skrev Tor-Evert Grøndal, sammen med Vang MDG, et innlegg om Fredensborg og næringsstrategien. Der står en setning jeg faktisk er helt enig i:

En kommune skal være grå, kjedelig og stødig. Det er nettopp det som gjør den trygg. Eventyret skal næringslivet stå for. Kommunen skal stå støtt under.

— Tor-Evert Grøndal og Vang MDG, i Avisa Valdres

Ja. Og det er nøyaktig det som skjer. Bak gondolen står 21 lokale bedrifter (så langt) og privatpersoner som har lagt nær fire millioner kroner av egne penger på bordet. Tyin Utvikling går inn med 10 millioner, og Fredensborg har gitt tilsagn om 40. Resten er banklån og andre private investorer. Hele prosjektet er anslått til 160 millioner. Kommunen har vedtatt 10 millioner: 3,3 i tilskudd og 6,7 i lån med pant i gondolen, og kommunestyret har selv åpnet for å gjøre disse om til aksjekapital hvis de vil. I tillegg ønsker vi at kommunen låner prosjektet 20 millioner til, så kjøpet av gondolen er sikret. Det er ikke vedtatt, og kommunen har ikke forpliktet seg til mer enn de 10. Hvis det er å «satse store deler av fellesskapets midler», vet jeg ikke hva lite er. Eventyret står næringslivet for. Kommunen står under. Slik Grøndal ville ha det. Husk at vi også har styrende dokumenter i kommunen som sier noe om hvor kommunen skal putte penger, og her er Tyin Filefjell på toppen.

Det jeg frykter om vi ikke hjelper kommunen med å få mer inntekt og rydde opp i økonomien er at problemene våre blir enda større. Kommunen må nå kutte i tjenester fordi budsjettet ikke går i hop, hva er best, kutte i tjenester for å ordne budsjettet eller øke mer inntekt?

Og det blir verre om vi ikke gjør noe. Vang lever i dag godt på kraftinntekter, blant annet fra kraften som går til Hydro Aluminium. Etter tallene jeg har hørt, er det snakk om 20 til 30 millioner kroner i året. Den avtalen har en definert slutt, og da forsvinner de pengene. Asylmottaket legges ned fra nyttår, og med det rundt 100 innbyggere som forsvinner fra Vang. Kommunen får rundt 100 til 110 tusen kroner per innbygger fra staten, så det er 10 til 11 millioner i året som forsvinner ut av kassen. Da må kommunen se etter virkemidler som skaper mer verdi og mer penger inn, ikke bare mindre ut. Vang Auto-Service får ikke flere arbeidsplasser og derav flere innbyggere til Vang ved å spare penger, det samme gjelder Vang Kommune.

Ja, prosjektet kan gå galt, kanskje går ikke reguleringen igjennom eller det blir dokumentert en Hubro, men da har vi også en gondol vi kan videreselge. For å være helt åpen på det: Når vi har betalt 30 millioner har vi en gondol vi selv eier og kan videreselge med fortjeneste, for jeg tror på Taubane teknikk når de sier at gondolen er svert attraktiv i og utenfor Norge, jeg tror vi selger denne for mer enn 30 millioner. (80 millioner er også nevnt, det er gondolen ferdig satt opp)

Hubroen

BirdLife, Naturvernforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund advarer mot at utbyggingen kan skade sårbare arter, blant annet hubro. Det ble en sak på NRK i forrige uke og i Avisa Valdres i helga.

Dette er en innvending jeg tar på alvor, og jeg skal ikke stå her og si at det ikke finnes rødlistearter på Filefjell. Det vet jeg ikke. Det er derfor det utredes. Kartlegging av naturmangfold, kulturminner, skred og friluftsliv er bestilt som en del av planarbeidet, og det er lokalt næringsliv som betaler for den (vi lokalbedriftene som har gått inn med egne penger). Statsforvalteren og andre myndigheter skal si sitt. Kommunen har bedt om at en alternativ plassering utredes, og det gjøres. Og det er ganske nøyaktig den prosessen kritikerne etterlyser. Den er i gang.

Kundegrunnlaget

Grunneier Aud Kvale sa til Avisa Valdres at hun savner en «sannsynlighetsberegning» for de 50 000 gjestene. Hilde Charlotte Solheim, med lang bakgrunn fra reiselivet, skrev på Facebook at referansetallene kommer fra steder med cruisetrafikk. Hallgrim og Endre skriver at vi vil «dra cruiseturister til Vang».

Regnestykket er dette: anlegget går i balanse ved rundt 50 000 gjester i året, og enda er det estimert mer enn dette med 84 000. Skianlegget på Tyin har allerede rundt 20 000 unike gjester. Over E16 mellom Sognefjorden og Jotunheimen passerer det svært mange mennesker hvert eneste år, og de aller fleste kjører rett forbi oss i dag. Loen er ikke fasiten vår, og har aldri vært det. Tell Norge sammenlignet med innlandsanlegg og snakket med driftsledelsen på flere av dem. Tell sin konklusjon er at forutsetningene er rimelige og etterprøvbare. Det er sannsynlighetsberegningen Aud Kvale etterlyser. Den finnes, og den ligger hos kommunen. Vi inviterer gjerne både Aud og Hilde Charlotte til å gå gjennom dette sammen med oss. Det er lettere å være uenig om tall når man ser på de samme tallene. Aurland sitter i dialog med oss og heier på prosjektet, fordi de sliter med å ha nok tilbud til sine cruisegjester, og ser på gondolen som en mulighet for å gi deres turister en unik opplevelse, og det tror jeg ikke er vanskelig å selge inn med Jotunheimen som bakgrunn.

Vei, parkering og strøm

Aud Kvale spør, med rette, hvor veiene og parkeringsplassene er på de fine illustrasjonene. Svaret er at av de 160 millionene er rundt 80 satt av til nettopp infrastruktur: adkomstvei, parkering, vann, avløp og strøm. Bunnstasjonen i første fase er tenkt ved Børrenøse, og neste faste ved Steinhaug i Tyinkrysset, der det allerede er bygget undergang under E16. Alt dette er en del av det som nå skal utredes i planarbeidet, med kostnader, kapasitet og konsekvenser. Illustrasjoner viser hvordan noe kan se ut. Reguleringsplanen viser hvordan det blir. Akkurat nå er det planprogrammet som ligger på høring, altså planen for hva som skal utredes og hvordan. Reguleringsplanen kommer på høring etter det.

Til hytteeieren fra Hemsedal

Camilla Osnes skrev i juli om hytta familien har hatt på Tyin-Filefjell i over 40 år, og om naturen som er

nærmest uberørt, samtidig som den er lett tilgjengelig

Det er et fint innlegg, og jeg unner henne hver eneste dag der oppe.

Men jeg vil be henne tenke over den siste setningen. Lett tilgjengelig. Om jeg tipper har hytta vei fram til døra. Den har strøm i veggen. E16 går rett nedenfor. Noen bygde den veien en gang, og noen strakk den strømledningen, og noen regulerte det hyttefeltet, og hver gang var det et inngrep i naturen som noen andre synes var synd. Å ha fått sin egen bit av fjellet, med vei og strøm, og deretter be om at ingen andre skal få komme lenger opp uten å gå, er å dra stigen opp etter seg. Og vi hører fra andre hytteeiere som sier det motsatte: at de sliter med å få barn og barnebarn med på fjellet, fordi det ikke skjer noe der. For dem er gondolen svaret på hvordan neste generasjon skal få et forhold til Tyin-Filefjell. Jeg beklager ovenfor Camilla om det viser seg at hytten deres ligger i naturen, omtrent helt usynelig uten vann, strøm og bilvei, det rettferdiggjør poenget du har noe men det rettferdiggjør det ikke ovenfor alle de andre hyttene jeg ser på Filefjell.

Til Hallgrim og Endre

Hallgrim Børhus Rogn og Endre Skavhaug Vik skriver at de er «ekstremt negative. Ekstremt.» Men de skriver også at negativiteten kommer fra en stor kjærlighet til Tyin-Filefjell og Vang, at de hyller tiltakslysten, og at de er enige i målet om utvikling og arbeidsplasser. Det tror jeg på. Vi vil det samme. Og siden vi er enige om arbeidsplassene: gondolen alenevil gi nye helårs arbeidsplasser. Samfunnsplanen til Vang kommune har som mål 20 nye arbeidsplasser i året. Gondolen alene bidrar derfor til dette målet, før restaurant, opplevelsessenter og alt som kommer rundt. Vi er uenige om veien dit, og det er en ærlig uenighet.

De skriver at det ikke holder å ha «skoa på», og at vi heller bør ta på «skisko, alpinstøvler, fjellsko, jaktstøvler, vadere eller til og med sykkelsko», for det er de skoene folk bruker på Tyin-Filefjell. Det er en god setning. Men jeg må spørre: hva med dem som ikke kan ta på noen av dem? Hele listen forutsetter et par bein som virker. Det er akkurat det som er poenget mitt gjennom hele dette innlegget.

De vil at Skørsnøse skal bli for Filefjell det Bitihorn er for Beitostølen. Bitihorn er en flott topptur. Til fots. Igjen for dem som kan gå. Og Beitostølen er et godt eksempel på noe annet også: der ligger Helsesportsenteret, som har jobbet med tilrettelegging for funksjonshemmede i over femti år, og som i dialogen med oss ser gondolen som en mulighet for sine brukere.

De foreslår snøproduksjon, tidlig åpning, park, sykkel og kanskje en stolheis. Alt det er bra, og ingenting av det står i veien for gondolen, snarere tvert imot. Den som investerer i et område med gondol, investerer lettere i alt det andre også. De minner om at Trysilgondolen var fullfinansiert av SkiStar. Ja. SkiStar er et børsnotert konsern med en million gjestedøgn i Trysil. Vang har ikke et SkiStar, vi har Fredensborg som pr nå blør penger på fjellet. Det Vang har er 21 lokale bedrifter som har lagt egne penger på bordet og har troen på dette. Og de skriver at gondolen kanskje kan komme «om 20 år, dersom utviklingen tilsier det». Trysil brukte 40. Den som venter på at en brukt gondol til 80 millioner skal dukke opp igjen om 20 år, kommer til å vente lenge. Utviklingen på Filefjell har ikke kommet av seg selv på 40 år. Den kommer ikke av seg selv de neste 20 heller.

Så, til dere to: vi kan ta et møte. Sett oss ned med tallene. Dere kan godt være ekstremt negative etterpå også, men da er dere det på samme grunnlag som oss. Slik jeg ser det er dette prosjektet en reell mulighet, og den eneste muligheten vi har for å virkelig bedre situasjonen i Vang. Jeg har et motto om at man skal ikke komme med en utfordring uten forslag til en løsning, og dere kommer med forslag til en løsning, det er bra, men da er det gjennomføring av den planen som er det neste, hvis ikke er vi tilbake til at det bare er ett problem igjen. Nå har vi en solid gjeng med mennesker som ønsker å gjennomføre planen, og veldig mange som støtter den, skal vi sikte mot samme mål som til syvende og sist er Tyin Filefjell?

Oppdatering: Hallgrim har svart på dette innlegget. Les svaret hans, og mitt tilbake, nederst på siden.

Sherpatrapp, skred og «bygg Vang for oss som bor her»

Tre ting går igjen i kommentarfeltene, og de fortjener et svar selv om jeg ikke svarer noen ved navn.

Sherpatrapp. Flere foreslår en steintrapp opp Skørsnøse i stedet. Jeg synes det er en god idé, og DNT bygger slike trapper rundt om i landet. Bygg den gjerne. Vi skal heie. Men en sherpatrapp får ikke en rullestol opp på fjellet, og det trekker ikke turister fra en full cruisebåt opp heller. Den løser ikke det gondolen løser. De to utelukker ikke hverandre.

Skredfare. Noen frykter at gondolen gjør bratt terreng lettere tilgjengelig om vinteren. Det er en reell problemstilling, og skred er ett av temaene som skal kartlegges i planarbeidet. Hva som skal være tillatt fra toppstasjonen om vinteren, avgjøres der, ikke i et kommentarfelt og ikke av oss alene. Vi har også fått mye interesse fra våre helter i alpinsporten, for fjellsiden ligger slik til at det er naturlig snø som ligger lenger enn de fleste andre steder, våre alpinhelter vil gjerne opp på dette fjellet og trene.

«Bygg Vang for de som bor her, ikke for besøkende.» Jeg er enig. Det er derfor jeg er med. Snekkere, rørleggere, gravemaskinførere, kafeer og butikker merker det direkte når det skjer noe på fjellet. Renseanlegget får kunder, og regningen deles på flere. Og flere av dem som bor i Vang i dag, startet med en hytte på fjellet, likte seg, og flyttet hit. Gondolen tar ikke penger fra skolen. Den finansieres fra næringsfondet, som er til nettopp dette (de 20-30 millionene fra Hydro er øremerket næring).

Arbeidsplasser fra gondolen alene er en god start. Når det kommer flere innbyggere, så får vi mer penger til skolen.

Til slutt

Til DNT Valdres har jeg en invitasjon. Jeg inviterer Torkjell Haugen til å sitte i samme rom som dem denne gondolen betyr mest for. Vi kan forsøke å ordner møtet hvor vi, DNT og personer med funksjonsvariasjon sitter sammen, og så kan han forklare dem hvorfor stier og enkel tilrettelegging er nok. Om han fortsatt mener det etterpå, skal jeg respektere det. Men jeg tror ikke han gjør det.

Til MDG: dørene har vært åpne siden mai. De er fortsatt åpne, de vil alltid være åpne.

Fjellet klarer seg fint uten gondol, det har Torkjell Haugen rett i. Men fjellet er ikke den eneste som bor her. Vang klarer seg ikke like fint. Og de som ser Jotunheimen fra parkeringsplassen, klarer seg dårligst av alle.

Helge Bjørneseth