Vang kan ikke spare seg til nye innbyggere
InnholdKlikk på en lenke for å hoppe rett til avsnittet
Noen ord før du leser
Jeg sitter i prosjektgruppen for Tyingondolen, jeg er styreleder i selskapet som samler de lokale investorene, og Vang Auto-Service, som jeg er tilknyttet, har gått inn med penger i prosjektet. Det skal du vite før du leser videre.
Denne teksten er skrevet av meg som person, med mine egne meninger, og det er jeg som står ansvarlig for det som blir skrevet. Den er ikke behandlet av prosjektgruppen.
Dette innlegget handler om Vang
De to forrige innleggene mine handlet om hvorfor jeg tror på gondolen, og om svar til dem som er imot. Dette innlegget handler om Vang. Om hvor vi står akkurat nå, om hva det koster oss å stå der, og om det valget jeg mener vi må ta.
For slik ser jeg det: Vang står stille. Motoren som har dratt oss i tretti år, har stoppet, og regningen for kommunen deles på stadig færre. Da har vi to veier ut. Vi kan spare oss til bedre tall, eller vi kan skape mer inntekt. Gondolen kommer inn mot slutten av teksten, som det første prosjektet jeg mener kan starte motoren igjen. Men først må vi være ærlige om hvor vi står.
Jeg har brukt en del tid på tall denne gangen. Ikke fordi tall er morsomme, men fordi jeg ville sjekke om det jeg ser og hører rundt meg stemmer. Alle tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og fra rapporter som ligger åpent på nett, og jeg lenker til kildene underveis så du kan sjekke selv. Under hver graf finner du også tallene som tabell.
Motoren som stoppet
Tyin Filefjell har vært et område i vekst så lenge jeg kan huske (1992-modell). Nye hytter hvert år, skianlegget har blitt oppgradert, det har kommet nye satsinger innenfor kafé, restaurant og overnatting. Fjellet har vært en stor del av motoren i Vang. Men de siste årene har den sakte, men sikkert stoppet opp.
Slik jeg ser det er det mange grunner til det, og jeg tror ikke én av dem er større enn de andre.
- Renta gikk opp. Alt ble dyrere.
- Korona-boomen tok slutt.
- Reguleringsplaner har latt vente på seg.
- De som har satset penger der, har blitt mer forsiktige.
Det er lett å synse om dette, så jeg gikk til SSB. De fører statistikk over hvor mange kvadratmeter hytte som bygges hvert år (SSB-tabell 05939). For Vang ser det slik ut:
Bruksareal i nye hytterKorona
table_chartVis tallene (m²)
| Bruksareal i nye hytter | |
|---|---|
| 2015 | 3 199 |
| 2016 | 4 337 |
| 2017 | 4 339 |
| 2018 | 3 707 |
| 2019 | 1 379 |
| 2020 Korona | 2 196 |
| 2021 Korona | 4 632 |
| 2022 Korona | 3 205 |
| 2023 | 788 |
| 2024 | 611 |
| 2025 | 736 |
Bruksareal (gulvareal) i fritidsbygg med igangsettingstillatelse per år. Ikke tomteareal. Snittet for 2015–2022 var 3 374 m²; for 2023–2025 er det 712 m². Kilde: SSB-tabell 05939.
Fra 2015 til 2022 ble det i snitt gitt tillatelse til nesten 3 400 kvadratmeter hytte i året i Vang. De tre siste årene har snittet falt til 712 kvadratmeter. Det er en nedgang på nesten 80 prosent.
Med andre ord har det vært mer eller mindre byggestopp på hytter i Vang siden 2022. Det er dramatisk for en næring som lever av at noen bestiller jobben. En snekker eller en maskinentreprenør kan ikke skape etterspørselen selv. De trenger drahjelp.
Så kan man si at dette gjelder flere enn oss, og det er riktig. Jeg sjekket naboene våre i Valdres:
table_chartVis tallene (m² per år)
| Snitt 2015–2022 | Snitt 2023–2025 | |
|---|---|---|
| Vang | 3 374 | 712 |
| Nord-Aurdal | 9 846 | 2 609 |
| Etnedal | 3 956 | 1 242 |
| Øystre Slidre | 6 915 | 2 990 |
| Sør-Aurdal | 4 163 | 2 019 |
| Vestre Slidre | 5 269 | 6 015 |
Bruksareal (gulvareal) i fritidsbygg med igangsettingstillatelse per år, i snitt for 2015–2022 og for 2023–2025. Vang: −79 %. Nord-Aurdal: −73 %. Etnedal: −69 %. Øystre Slidre: −57 %. Sør-Aurdal: −52 %. Vestre Slidre: +14 %. Kilde: SSB-tabell 05939.
Hele Valdres har bremset. Men Vang har bremset mest, og fra det laveste nivået. Vi er med god margin den kommunen i Valdres der det bygges minst hytter i dag, målt i kvadratmeter.
Legg samtidig merke til Vestre Slidre. Der bygges det mer hytter nå enn før korona. Det forteller meg noe viktig: Folk har ikke sluttet å ville til fjells i Valdres. De har bare ikke fått noen ny grunn til å velge Vang. Og markedet kommer ikke tilbake til Vang av seg selv. Noen må skape en grunn til å komme, det som i reiselivet kalles en «reason to go». Planen har hele tiden vært at Tyin Filefjell skulle være den grunnen.
Det merkes i hele kommunen
Det er ikke bare på fjellet. SSB fører også statistikk over hvor mange byggesaker hver kommune behandler (SSB-tabell 13128). Det gjelder alt, fra et gjerde eller en garasje til en ny bolig eller hytte. Tallet sier altså noe om hvor mye som skjer, men ikke hvor store prosjektene er.
ByggesakerKorona
table_chartVis tallene (saker)
| Byggesaker | |
|---|---|
| 2015 | 82 |
| 2016 | 107 |
| 2017 | 126 |
| 2018 | 90 |
| 2019 | 81 |
| 2020 Korona | 86 |
| 2021 Korona | 203 |
| 2022 Korona | – |
| 2023 | 73 |
| 2024 | 64 |
| 2025 | 63 |
Alle byggesøknader kommunen behandlet, uansett type. Tallet for 2022 er ikke rapportert til SSB. Kilde: SSB-tabell 13128.
Da jeg først så tallet for 2021, tenkte jeg at det måtte være noe galt. 203 saker på ett år er dobbelt så mye som snittet de andre årene. Men 2021 var et spesielt år over hele landet, med lave renter og folk som brukte pengene sine hjemme i stedet for på reise. Så jeg lar 2021 være det unntaket det var, og ser heller på de vanlige årene. Skyldes 2021-tallet noe annet enn korona og lave renter, si gjerne fra til meg, så oppdaterer jeg innlegget.
Fra 2015 til 2020 behandlet Vang i snitt rundt 95 byggesaker i året. De tre siste årene har snittet vært 67. Det er en nedgang på 30 prosent: drøyt én byggesøknad i uka nå, mot nesten to i uka før. Naboene våre har også færre byggesaker enn for noen år siden, så vi står ikke alene om dette. Men vi er minst av dem, og har minst å gå på.
Jeg snakker også med håndverkere og entreprenører i Vang om hvordan det går, og svarene er ganske like. Sommeren i år har vært grei, men nå som vinteren kommer, blir det mindre å gjøre. Sammenlignet med tidligere år, også før korona, er det mindre arbeid, og ordrebøkene fremover er tynnere.
Ordrebøker finnes det ingen statistikk for på kommunenivå, så her må jeg lytte til det folk sier. Men det som lar seg måle, peker samme vei. SSB teller hvor mange som har arbeidsplassen sin i bygg og anlegg i Vang (SSB-tabell 13470). Toppen var 142 i 2022. Siden har det falt tre år på rad, til 128 i fjor. Antall bedrifter i bygg og anlegg har gått fra 67 i 2023 til 61 i år (SSB-tabell 07091). Og ser vi på alt som settes i gang av bygging i kommunen, boliger, næringsbygg og hytter lagt sammen, var snittet 8 713 kvadratmeter i året i femårsperioden før korona (SSB-tabell 05939 og 05940). De tre siste årene er snittet 4 936 kvm. Det er en nedgang på 43 prosent, og da skal det også nevnes at Vang Auto-Service har bidratt positivt med to relativt store bygg på til sammen 2 600 kvadratmeter. De trekker tallet opp. Uten dem hadde fallet vært enda større. Med andre ord er det 14 arbeidsplasser færre i bygg og anlegg, det er 6 færre selskaper og det bygges 3777 færre kvm pr år.
Ett tall går faktisk motsatt vei, og det skal jeg si like tydelig: boligbyggingen har tatt seg opp. I 2024 ble det satt i gang 17 boliger i Vang, det samme som forrige toppnotering i 2015, selv om flere av dem har vist seg tunge å få solgt. Noe av forklaringen er at kommunen gjorde det lønnsomt å bygge. Vang kommune gir 150 000 kroner i tilskudd til den som bygger en ny enebolig for å bo i den, og 100 000 kroner per bolig i to- og flermannsboliger (tilskotsordning for bustadbygging). Det viser at kommunen kan sette ting i gang når den vil, men det betyr også at kvadratmetertallene de siste årene er trukket betydelig opp av boliger som fikk tilskudd. Uten tilskuddet og uten Vang Auto-Service sine bygg hadde bildet vært enda mørkere. Og en del av det som bygges, bygger kommunen selv. Kommunen har satt opp en ny tremannsbolig, og nå er anbudsfristen ute for ti nye enheter ved Vangsheimen. Det er bra tiltak, og de trengs. Men de sier det samme som resten av tallene i denne teksten: Når det bygges i Vang, er det ofte kommunen som bygger eller betaler. Et marked der private tør å bygge av seg selv, har vi ikke. Sysselsettingen i bygg og anlegg er også fortsatt høyere enn i 2015, så bransjen er ikke i fritt fall. Men det er en veldig merkbar nedgang og flere og flere firmaer begynner å få problemer hvis dette ikke snur. Retningen har snudd og er på tur ned.
Det merkes hos folk men heldigvis har vi bedriftseiere som står i dette og tar støyten, fordi de har et hjerte for Vang og for folkene sine. Men det er ikke slik man bygger en kommune. Den som skal kjøpe hus her, ha ungene på skolen her og betale skatt her, trenger en jobb og de trenger den hele året. Og en husstand er sjelden én person. Vi trenger jobb til begge.
Tre arbeidsplasser i året
I fjor høst vedtok kommunestyret en ny samfunnsplan, «Vang mot 2040». Der har politikerne satt et mål om at kommunen og næringslivet sammen skal skape minst 20 nye arbeidsplasser i året fram mot 2040. Det er 300 nye arbeidsplasser på 15 år.
Ja, det er et hårete mål. Så hårete at kommunedirektøren advarte mot det i saksframlegget, av frykt for å skape forventninger kommunen ikke kan innfri. Politikerne vedtok det likevel, og det er jeg glad for. At de turte å sette dette målet, er noe av det viktigste som har skjedd for Vang som jeg kan huske.
Så hvordan har det gått før dette målet kom? SSB teller hvor mange som har arbeidsplassen sin i Vang (SSB-tabell 13470), og hvor mange som bor her (SSB-tabell 06913):
table_chartVis tallene (personer)
| Arbeidsplasser i Vang | Innbyggere | |
|---|---|---|
| 2015 | 767 | 1 619 |
| 2016 | 751 | 1 590 |
| 2017 | 752 | 1 596 |
| 2018 | 777 | 1 601 |
| 2019 | 761 | 1 610 |
| 2020 | 755 | 1 578 |
| 2021 | 796 | 1 573 |
| 2022 | 783 | 1 587 |
| 2023 | 776 | 1 636 |
| 2024 | 838 | 1 645 |
| 2025 | 801 | 1 648 |
Sysselsatte med arbeidssted i Vang per 4. kvartal, og innbyggere målt 1. januar. Fra 767 til 801 arbeidsplasser på ti år. Aksen er zoomet inn, den starter ikke på null, så endringene skal være lette å se. Kilde: SSB-tabell 13470 og 06913.
På ti år har Vang gått fra 767 til 801 arbeidsplasser. Det er litt over tre i året.
Så hvorfor sette seg et mål på 20 når vi har klart tre? Fordi målet bestemmer hva du prøver på. Den som setter seg mål om 15 000 skritt om dagen og lander på 11 000, har gått mange flere skritt enn den som satte seg mål om 8 000 og klarte det. Et mål på tre arbeidsplasser i året hadde vi nådd uten å gjøre noe som helst. Et mål på 20 tvinger oss til å tenke på prosjekter som faktisk monner. Mest sannsynlig når vi ikke 20 pr år, men vi kommer lenger enn om målet var lavere.
Så kommer det som overrasket meg mest. SSB deler også arbeidsplassene etter hvem som er arbeidsgiver (SSB-tabell 13472):
table_chartVis tallene (sysselsatte)
| Privat sektor | Vang kommune | |
|---|---|---|
| 2015 | 467 | 275 |
| 2016 | 439 | 287 |
| 2017 | 445 | 283 |
| 2018 | 475 | 274 |
| 2019 | 464 | 275 |
| 2020 | 472 | 258 |
| 2021 | 513 | 260 |
| 2022 | 490 | 273 |
| 2023 | 462 | 294 |
| 2024 | 507 | 305 |
| 2025 | 474 | 302 |
Sysselsatte med arbeidssted i Vang per 4. kvartal, etter hvem som er arbeidsgiver. Begge tallene er hentet fra samme tabell og telt på samme måte. Privat sektor: 467 til 474. Kommunal forvaltning: 275 til 302. Kilde: SSB-tabell 13472.
Tall for de siste ti årene:
- Privat sektor: fra 467 til 474 arbeidsplasser, 7 flere (1,5 prosent)
- Kommunal sektor: fra 275 til 302, 27 flere (9,8 prosent)
- Innbyggertallet: opp 2 prosent
Jeg er ikke overrasket over at kommunen har flere ansatte, jeg er overrasket over at næringslivet står stille, 7 arbeidsplasser på 10 år. Det er ikke kommunen som står for inntekter det er næringen, kommunen er avhengig av inntekten, og ikke mist er kommunen avhengig av at folk flytter til bygda og da trenger man jobb. Så når kommune og næring vokser i forskjellig tempo går det enten bedre eller dårligere med de kommunale tjenestene. Veksten i kommunen kommer i hovedsak fra skolen som har gått fra 58 til 75 arbeidsplasser, mens andre deler som administrasjonen faktisk har falt, fra 42 til 31, samtidig er det andre tjenster som igjen vokser.
Faktisk har naboene våre vokst mer enn oss: Vestre Slidre og Øystre Slidre har begge økt den kommunale bemanningen med rundt 21 prosent på ti år, Vang med 10. I privat sektor kommer vi til og med best ut av de tre, for Vestre Slidre har mistet 20 prosent av sine private arbeidsplasser på ti år, Øystre Slidre 4. Kommunen har ikke løpt løpsk, og næringslivet har ikke kollapset. Vi har bare stått stille, begge to.
Poenget er et annet: I ti år har kommunen vært den eneste motoren for nye arbeidsplasser i Vang. Det er ikke det at kommunen har vokst som er problemet. Problemet er at den har vært alene om det. Skal regnestykket gå opp, må det private næringslivet vokse. Der har det stått stille i ti år.
Og problemet vårt er ikke farten. Det er nivået vi har hatt fra start. Ser vi på hvor mange kommunale årsverk vi har per innbygger, skiller Vang seg ut:
table_chartVis tallene (årsverk per 1 000 innbyggere)
| Årsverk per 1 000 innbyggere | |
|---|---|
| Vang | 157 |
| Vestre Slidre | 118 |
| Øystre Slidre | 103 |
Avtalte årsverk i kommunekassen delt på innbyggertallet. Vang har 262 årsverk på 1 666 innbyggere, Vestre Slidre 258 på 2 190, Øystre Slidre 343 på 3 347. Kilde: SSB-tabell 11918 og 06913.
Vang har omtrent like mange kommunale årsverk som Vestre Slidre, men vi er 24 prosent færre innbyggere til å dele regningen. Kommunen er bygget for flere folk enn den har. Det er en kommune som er stor på barn og unge, og på de eldre, og det er tjenester vi vil ha, med god kvalitet. Men det er også de tjenestene som står først i køen om pengene tar slutt. Kuttene har alt startet, i 2025 måtte kommunen kutte i dagsentertilbudet sitt for eldre fordi det ikke var lovpålagt, men vi hadde det vær som en gode for de eldre.
Innbyggertallet har stått på 1 600 i femten år. Vi er 1 666 nå, det høyeste på lenge. Ved nyttår legges mottaket ned, og med det forsvinner åtte arbeidsplasser og pengene kommunen får for å være vertskommune.
Hva én innbygger er verdt for kommunen
Hvorfor betyr hver innbygger så mye? SSB publiserer kommuneøkonomien i kroner per innbygger (SSB-tabell 12137). Kommunens frie inntekter er det den får inn i skatt på inntekt og formue, pluss rammetilskuddet fra staten. Det er pengene kommunen står fritt til å bruke på skole, helse, veier og alt annet. For Vang i 2025 var det slik:
| Per innbygger i Vang, 2025 | Kroner |
|---|---|
| Skatt på inntekt og formue | 40 904 |
| Rammetilskudd fra staten | 56 750 |
| Frie inntekter til sammen | 97 654 |
| Kraftinntekter i tillegg | 18 008 |
Grovt regnet er altså hver innbygger i Vang verdt rundt 100 000 kroner i året for kommunekassen, og nærmere 115 000 når vi tar med kraftinntektene. Rammetilskuddet avhenger av alder og andre ting, så tallet er et gjennomsnitt, ikke en fasit for hver enkelt. Men retningen er klar.
Det er også verdt å si hva en ny hytte ikke gir. Vang har ikke eiendomsskatt på boliger og hytter. Nabokommunene har det, og i 2025 tok Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre inn mellom 14 og 25 millioner kroner hver fra boliger og hytter (SSB-tabell 14674). I Vang var tallet null. En ny hytte gir altså ikke kommunekassen noe direkte, bare gebyrer som skal dekke kostnadene med vann, avløp og renovasjon, og samtidig noen nye utgifter. Hyttene alene redder ikke kommuneøkonomien. Gevinsten kommer når de gir arbeid, og når arbeidet gir nye innbyggere.
Så ser vi på den andre siden av regnskapet, og sammenligner med naboene:
table_chartVis tallene (kroner per innbygger)
| Vang | Vestre Slidre | Øystre Slidre | |
|---|---|---|---|
| Frie inntekter | 97 654 | 87 105 | 83 835 |
| Kraftinntekter | 18 008 | 5 563 | 7 621 |
| Brutto driftsutgifter | 225 721 | 164 275 | 155 420 |
| Netto lånegjeld | 181 092 | 130 700 | 146 097 |
Kroner per innbygger, kommunekonsern. Vang har de høyeste inntektene i Valdres, men bruker også klart mest og har mest gjeld. Kilde: SSB-tabell 12137.
Vang har de høyeste inntektene per innbygger i Valdres. Men vi bruker også klart mest, over 60 000 kroner mer per innbygger enn Vestre Slidre, og vi har mest gjeld. Da jeg sorterte alle landets kommuner etter driftsutgifter per innbygger, lå Vang rundt 20. plass fra toppen.
Jeg velger å tro at dette er ikke fordi kommunen sløser, jeg tror det er fordi vi har enkelte utgifter som er høye i forhold til innbyggertall, altså at regningen blir større hvis folk flytter ut men mindre hvis flere flytter inn, samtidig har vi noen utgifter som renseanlegget på Tyin-Filefjell som mangler "kunder" og tilkoblinger i henhold til det som er planlagt. Regningen blir dermed ikke mindre om vi blir færre, den blir bare delt på færre.
351 av 357
I august kom Kommuneindeksen 2026 fra Agenda Kaupang (rapporten ligger her). Den rangerer alle landets 357 kommuner etter tre ting: hva tjenestene koster, hvilken kvalitet de har, og hvor sunn økonomien er. De tre teller like mye.
Vang ligger på 351. plass. Det gjorde vi i fjor også.
| Vang i Kommuneindeksen | 2025 | 2026 |
|---|---|---|
| Samlet plassering (av 357) | 351 | 351 |
| Kostnader | 343 | 345 |
| Kvalitet | 254 | 260 |
| Finanser | 200 | 279 |
Jeg vil være rettferdig mot kommunen her. Rapporten sier selv at små og usentrale kommuner kommer dårligere ut, og at sentralitet alene forklarer nesten halvparten av forskjellen mellom kommunene. Vang er liten og langstrakt, og det er ikke noe kommunestyret kan vedta seg ut av. Kvaliteten på tjenestene ligger midt på treet, og det er det viktigste for oss som bor her.
Men se på kostnadsraden. Der ligger vi på 345. plass av 357. Det er den samme historien som i grafen over: hver tjeneste koster mye per innbygger fordi vi er få til å dele regningen og vi har mest sannsynlig ett veldig lite effektivt system pr krone. Og finansraden gikk fra 200 til 279 på ett år. Det er den veien det går når inntektene faller og utgiftene står stille.
Jeg tar ikke opp dette for å henge ut kommunen. Jeg tar det opp for å synliggjøre problemet vi alle står ovenfor. Har jeg rett er ikke dette problemet veldig enkelt å løse uten å øke inntektene våre.
Spare eller skape
Det er her valget ligger. Slik jeg ser det, finnes det to veier ut av dette.
Den ene er å spare. Vi kan kutte i tjenester, utsette vedlikehold og kutte kaffen på eldrehjemmet, og få bedre tall i statistikken noen år. Men de store utgiftene som skolen, omsorgen, veiene og renseanlegget, blir ikke borte av det. De blir bare delt på like få. Og når kuttene kommer, treffer de først dem som trenger mest: barna, ungdommene og de eldre. Det er heller ingen kommune som har spart seg til en ny innbygger.
Den andre er å skape. Flere gjester, flere arbeidsplasser, flere innbyggere, flere til å dele regningen. Selv om inntektene øker, tror jeg ikke det kommunale apparatet vokser i samme tempo. Det er der gevinsten ligger. Men da trenger vi prosjekter som er store nok til å monne. Tre arbeidsplasser i året monner ikke. Det er derfor politikerne har rett i å sette målet på 20.
Så hva har vi å skape med? Kommunen har faktisk en plan. Den har ligget der i snart tjue år.
Planen har ligget der siden 2008
Enkelte tror at gondolen er en idé som dukket opp nå, da det ble kjent at banen i Narvik var til salgs. Det stemmer ikke. Gondolen er den første brikken i en plan som Vang kommune selv har vært med på å bestille og vedta, i flere omganger, over snart tjue år.
I 2007 gikk skisenteret, kommunen og en lokal styringsgruppe sammen om å lage en masterplan for Tyin-Filefjell. De hentet inn Ecosign, et av verdens mest kjente selskaper for planlegging av fjelldestinasjoner. Arbeidet gikk over fire år, med kommunen rundt bordet hele veien. Målet var å utvikle Tyin-Filefjell til en helårsdestinasjon, med plass til rundt 23 000 senger og 16 000 skiløpere om dagen når alt en gang var ferdig bygget. Slik jeg har forstått masterplanen, er Tyin Filefjell det området i Sør-Norge som har størst potensial til å bli en internasjonal turistdestinasjon. Men det skjer ikke av seg selv. Skal utviklingen komme i gang, må kommunen være katalysatoren.
Allerede i den første versjonen fra 2009 lå det en heis opp til Skørsnøse. I 2016 ble planen oppdatert, og kartet under er den versjonen.
Det er dette vi holder på med. En gondol fra Tyinkrysset til toppen av Skørsnøse, med restaurant på toppen. Akkurat i tråd med det som ble planlagt for ti år siden.
Og masterplanen er ikke bare et fint kart. Kommunedelplanen for Tyinkrysset bygger på den, og sier det rett ut i første punkt, om hva planen skal oppnå:
Hovudmålsettinga til Vang kommune er å leggje til rette for at Tyinkrysset skal utvikle seg til ein stor, berekraftig heilårs reiselivsdestinasjon. Saman med grunneigarar og næringslivet ynskjer kommunen å arbeide aktivt og langsiktig for å nå målsettingane som ligg i masterplanen som er utarbeidt for området.
— Kommunedelplan for Tyinkrysset, føresegner vedtatt av kommunestyret 18. november 2021
Og i fjor høst, da kommunestyret vedtok «Vang mot 2040», skrev de dette inn som ett av målene for næringslivet:
Leggje til rette for å utvikle Tyinkrysset og Filefjell til ein heilårs reiselivsdestinasjon i tråd med gjeldande kommunedelplan.
— «Vang mot 2040», kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt 23. oktober 2025
Og i fjell- og naturstrategien:
Vang kommune vil vidareføre satsinga på Tyinkrysset og Filefjell, i tråd med gjeldande kommunedelplan og dei overordna ambisjonane for destinasjonen som låg til grunn for denne.
— «Vang mot 2040», fjell- og naturstrategien
Samme plan sier at kommunen skal være samarbeidspartner for næringslivet ved nyetablering, og at det skal skapes 20 nye arbeidsplasser i året. Tre vedtak, over nesten tjue år, som alle peker samme vei.
Det som er nytt, er at det finnes en gondol å kjøpe til en pris vi kan klare, og folk som er villige til å legge penger på bordet for å få den hit. Det skjer nå, og jeg tror det bare skjer én gang.
Slik kan kjeden starte
Så hvordan henger en gondol sammen med håndverkerne og entrepenører som begynner å få hvite sider i ordrebøkene, og med en kommune som bruker mest per innbygger i Valdres?
Husk hva tallene øverst fortalte: Det er ikke interessen for fjellet som er borte. Det er den neste satsingen som mangler. Og det står faktisk mange klare. Fredensborg har lagt store penger i Tyin-Filefjell de siste årene, i skianlegg, restaurant, overnatting og tomter, men med utviklingen tallene over viser, sitter de nok på vent til de ser mer skje på fjellet. Nettopp derfor er de positive til gondolen, og villige til å legge penger rett i prosjektet. Kommunen bygde renseanlegget på Filefjell for å være klar for veksten. Det står der og venter på flere tilkoblinger. Grunneierne har skrevet under på utbyggingsavtale og vil utvikle arealene sine. Alle venter på det samme: at det skal komme folk til fjellet.
Det er der gondolen kommer inn. Analysen kommunen ba om, gjort av Tell Norge, anslår rundt 84 000 gjester i året når anlegget er i drift, mot rundt 50 000 for at det skal bære seg. Skianlegget har rundt 20 000 unike gjester i dag. Og det viktigste: den store trafikken kommer om sommeren, altså når skianlegget sine heiser ikke går. Skianlegget gir oss vinteren. Gondolen gir oss en sommer. Til sammen gir det arbeid hele året.
Så starter kjeden. Gondolen i seg selv gir helårs arbeidsplasser i drift og vedlikehold, og teller rett inn på årsmålet i samfunnsplanen. I tillegg skal det bygges zipline, opplevelsessenter og restauranter, og forhåpentligvis et hotell. Men det er ringvirkningene som teller mest. Flere gjester gjør at Fredensborg tør å satse videre. Da selges det tomter, og da bygges det hytter. Da får snekkerne, rørleggerne og gravemaskinførerne arbeid hele året. Renseanlegget får flere å dele regningen på. Og noen av dem som bygger hytte, flytter hit, slik flere i Vang allerede har gjort. Da har vi nye innbyggere, og hver av dem er verdt rundt 100 000 kroner i året for kommunen. I tillegg kommer de som flytter hit på grunn av arbeid.
Og vi vet at det kan virke, for Vang har gjort det før. Slik jeg har fått det fortalt, investerte Vang kommune alene 16,2 millioner kroner i 1999 i to nye T-kroksheiser, Kileheisen og Børrenøsheisen. Det som fulgte, var rundt 500 nye fritidsboliger i Tyinkrysset, og rundt 400 av dem med ski inn/ski ut. Det ga arbeid til snekkere, rørleggere og maskinentreprenører i mange år. Tallene har jeg ikke fått sjekket grundig ennå, så rett meg gjerne om noe er feil. Men poenget står seg: Den gangen var det kommunen som var katalysatoren, og det satte i gang en kjede som bygget Tyinkrysset.
Det er ikke én beslutning som bygger en kommune. Det er mange små som følger etter hverandre. Men noe må starte kjeden. Akkurat nå er gondolen det eneste konkrete prosjektet på bordet i Vang som har utsikter til å gjøre det i stor nok skala.
Vi heier på alle
Det betyr ikke at gondolen er det eneste svaret. Tvert imot. Jeg håper det kommer flere prosjekter, og jeg heier på alle som prøver. Den som vil bygge hotell, starte industri, flytte en bedrift hit eller sette opp et nytt bygg i Vang, skal vite at det finnes folk her som vil heie med store plakater. Det viktigste er ikke gondolen. Det viktigste er å få fart på Vang igjen, og spesielt på Tyin Filefjell.
Jeg tror også vi må slutte å se på kommunen som motparten. Kommunen har vedtatt en plan som sier akkurat det vi ønsker, og politikerne har satt et hårete mål. Nå trenger vi å dra i samme retning, næringslivet og kommunen sammen, og så trenger vi det første prosjektet som viser at det går an. At kommunene rundt oss viser interesse for prosjektet, er et godt tegn. I tillegg er veldig mange organisasjoner som inovasjon norge og store cruise aktører veldig positive. Får vi til et tettere samarbeid med naboene og disse, styrker det oss alle.
Til slutt
Jeg vet at det er lett å lese alt dette som et ensidig innlegg for gondolen, og jeg skjønner det. Så la meg si det så tydelig jeg kan: Tallene i denne teksten gjelder uansett hva du mener om gondolen. Hyttebyggingen i Vang har falt med nesten 80 prosent. Det er 63 byggesaker i året. Det skapes tre arbeidsplasser i året. Vi bruker mest per innbygger i Valdres og ligger på 351. plass av 357. Og mottaket legges ned til nyttår.
Vi kan spare oss til bedre tall, eller vi kan skape mer inntekt. Jeg vet hvilken vei jeg vil gå. Om du har et bedre prosjekt for å komme dit, så kom med det. Jeg mener det. Da skal jeg heie på deg. Men til det kommer, er gondolen det som ligger på bordet, og den bygger på en plan denne kommunen har børstet støv av flere ganger.
Helge Bjørneseth
Oppdateringer
- 19. september 2026: Rettet det jeg skrev om mottaket. Det forsvinner ikke rundt 100 innbyggere fra folketallet når mottaket legges ned, fordi asylsøkere ikke telles før de har fått opphold. Regnestykket om 10 millioner kroner i året er erstattet med kommunens eget anslag: tre til fem millioner i mindre inntekt. Rettet også at tilskuddet til boligbygging er borte; det finnes fortsatt.
- 19. september 2026: Lagt til at kommunen selv står bak en del av boligbyggingen (en ny tremannsbolig og ti nye enheter ved Vangsheimen), og et avsnitt om at Vang ikke har eiendomsskatt på boliger og hytter, slik at en ny hytte ikke gir kommunekassen noe direkte. Takk til leserne som tok det opp.